Vi fick en kopia på ett brev på temat ”kärleken driver ut rädslan”, Brevet är ställt till Arven förlag, som ger ut Rosenius skrifter i Norge.
Til Arven Forlag!
Rosenius’ andakt for 27. august kom som et himmelsendt budskap til meg som i årevis har kikket inn i meg selv etter rett anger og syndenød.
I lang tid lengtet jeg etter fred med Gud. Det som skulle være tro var kun teori i hodet mitt. Jeg stolte på at budskapet var sant, jeg hadde full tillit til forkynnelsen til O. Hallesby, Ø. Andersen, C. F. Wisløff osv. Men jeg hadde ingen ro i hjertet, ingen visshet om at jeg var frelst. I stedet ble jeg mer og mer fortvilet over at jeg ikke var noen angrende og sønderknust synder, men i stedet følte meg uendelig kald og likeglad.
Over en lengre periode med mye lesing og bønn bestemte jeg meg for også å gi Rosenius en sjanse. På det tidspunktet hadde jeg innsett at troen ikke er noe jeg kan prestere selv. Dersom ikke Gud skaper troen i meg (og dermed frelsesvisshet) så er jeg fortapt. Jeg hadde endt opp i en tilstand hvor det eneste jeg kunne gjøre var å rekke ut to tomme hender.
Men så, den 4. mars, mens jeg leste på side 43/44 i Veiledning til fred, skjedde det noe jeg ikke kan forklare: ordet om korset flyttet seg fra hodet mitt til hjertet mitt. Plutselig stod det krystallklart for mitt indre øye: forsoningen og frelsen er noe som helt og fullt er fullbragt utenfor meg selv!! Mens jeg sov som disiplene i Getsemane, fullførte Gud frelsen. Jeg kan ikke legge til noe av mitt eget, alt er allerede fullbragt. Og jeg fikk tro det!! Dermed fikk jeg også i samme sekund frelsesvisshet, ikke som en visshet grunnet på en opplevelse eller følelse i meg selv, men en visshet om at på korset på Golgata ble alt fullbrakt. Dette har blitt enormt stort for meg, og jeg opplever at ord i Bibelen blir åpenbart på en helt ny måte for meg.
1. Joh 4 17-18: I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag. For slik som han er, slik er også vi i denne verden. Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.
Han drev frykten ut!
Mvh Andreas Sanne Semb